Strakstiltak for klimatilpasning

Selv om verden skulle klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader, betyr dette likevel store endringer i klimaet som får konsekvenser også i Norge. Hva vil skje med din virksomhet ved flom, styrtregn, tørke eller heteperioder? Vi vet allerede mye om de klimaendringene næringslivet står overfor de neste årene. Alle bedrifter bør begynne arbeidet med å kartlegge økonomiske og praktiske konsekvenser for sin egen del, og ta høyde for større klimamessige svingninger i de neste tiårene. Det å få på bordet en enkel analyse av hvilke klimarisikofaktorer bedriften er eksponert for, kan være en nødvendig forutsetning for at man prioriterer å ta tak i eget klimatilpasningsbehov.

Eksempler på tiltak:
Finans Norge har utarbeidet en veileder for hvordan bedrifter kan starte med å rapportere på sin klimarisiko. I tillegg har mange kommuner også faresonekart og aktsomhetskart for f.eks. flom, skred, ras, kvikkleire mm. som kan brukes i kartleggingsarbeidet.

Arbeid med klimarisiko og klimatilpasning er for mange et nytt tema. Spesielt for de bedriftene som starter med blanke ark vil det være nyttig å se til hva andre sammenlignbare bedrifter gjør, og lære av deres erfaringer. KBN har et digitalt klimarisikoverktøy som kan brukes til å gi et overblikk over klimarisikofaktorer i kommuner der bedriften har aktivitet. I tillegg finnes det etter hvert mange offentlig tilgjengelige ressurser som bedrifter kan benytte seg av for å komme i gang med arbeidet.

Eksempler på tiltak:
Finn arenaer der bedrifter kan lære av hverandre, for eksempel i bransjeorganisasjoner, næringsforeninger eller standardiseringskomiteer. Husk at dere kan dra viktig lærdom av bedrifter i andre sektorer og andre deler av landet enn dere selv. Noter gjerne konkrete tiltak andre gjør som også kan inngå i deres arbeid.

Uten en grunnleggende forståelse for hva klimaendringer betyr for din bedrifts virksomhet, både direkte og indirekte, er det vanskelig å prioritere tiltak for klimatilpasning. For mange bedrifter kan et første skritt være å identifisere en person internt som har ansvar for å jobbe med bedriftens klimatilpasning. Ansvaret bør fortrinnsvis ligge hos en i ledergruppen, for å sikre at det blir prioritert i tilstrekkelig grad. Øvrige relevante interne interessenter bør involveres og ansvarliggjøres i arbeidet gjennom fagseminarer, workshops og lignende.

Eksempler på tiltak:
Internt fagseminar/workshop om klimatilpasning, deltagelse på eksterne arrangementer.

Dagens kunnskap om klimaendringer tilsier at svært mange bedrifter direkte eller indirekte må forvente å oppleve skader som følge av klimaendringer. Noe av denne skaden kan forebygges gjennom tiltak, til en viss kostnad. Når man har fått en oversikt over hvilken risiko bedriften står overfor, bør bedriften definere et akseptabelt skadenivå. Dette vil gjøre det enklere å vurdere kost/nytte av klimatilpasningstiltak og å velge hvilke tiltak man skal prioritere.

Eksempler på tiltak:
Inkluder klimarisiko og klimatilpasning i årlige risikovurderinger for bedriften. Ansvar for kartlegging og håndtering av klimarisiko bør ligge i selskapets toppledelse.

For mange bedrifter kan arbeid med klimatilpasning også vise seg å være en måte å oppnå forretningsmessige fortrinn, i tillegg til å redusere kostnader. Klimatilpasning handler om risikoreduksjon. De bedriftene som tidlig klarer å tilpasse seg og legger frem tydelige klimatilpasningsstrategier, kan oppnå konkurransefordeler. Ikke bare nasjonalt, men også i internasjonale markeder. Bedriftens arbeid med klimatilpasning inngår i økende grad som viktig parameter i vurderingen av et selskaps risikoprofil, som igjen kobles mot betingelser på lån og forsikring, eller vurderes av potensielle investorer.

Eksempler på tiltak:
Inkluder selskapets arbeid med klimatilpasning og klimarisiko i rapportering. Start arbeidet med å etablere klimarobuste produksjonslinjer og verdikjeder.

Selv om det ikke eksisterer et allment krav om rapportering på klimarisiko og klimatilpasning i dag, er det forventet at dette vil inngå i obligatorisk rapportering på sikt, i alle fall for større virksomheter. En erfaring fra selskaper som allerede har kommet godt i gang med klimatilpasning er at rapportering på arbeidet er et nyttig grep for å synliggjøre verdien av arbeidet internt og eksternt. Dette kan igjen bidra til å øke viljen til å gjennomføre tiltak. Flere ledende bedrifter rapporterer allerede på klimarisiko. Skift-nettverkets medlemmer har forpliktet seg til klimaisikorapportering fra 2021.

Eksempler på tiltak:
Inkluder en egen seksjon om klimarisiko og klimatilpasning i selskapets årsrapport, eller integrer det i den øvrige rapporteringen på risiko.

I arbeidet med klimatilpasning vil mange bedrifter ha stor nytte av å samarbeide med andre bedrifter om å utvikle verktøy og dele kunnskap og erfaringer rundt beste praksis. Tilgang til data om sårbarhet og konsekvenser er en forutsetning for gode analyser og påfølgende tiltak, og det er viktig at næringslivet bidrar til at data blir samlet og gjort tilgjengelig. Vi anbefaler derfor bedrifter å bidra til å skape arenaer og forum for kunnskapsdeling. Gjennom å slutte opp om deling av kunnskap og data kan man bidra til å gjøre det enklere for andre å komme i gang. I tillegg vil det bidra til å øke kvaliteten på arbeidet som gjennomføres.

Eksempler på tiltak:
Ta opp tematikken i din lokale næringsforening, utfordre din bransjeorganisasjon til å ta fatt i tematikken, og del erfaringer med andre bedrifter i ditt nærmiljø.

Myndighetene sitter på en helt sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning i Norge. Det er avgjørende, også for næringslivets evne til klimatilpasning, at myndighetene tydeliggjør ansvar og dedikerer ressurser til å kartlegge sårbarhet for og konsekvenser av et klima i endring. Næringslivet er derfor nødt til å stå sammen om å utfordre ambisjonsnivået til ansvarlig politisk ledelse, men også å samarbeide med de relevante organene i forvaltningen for å finne gode løsninger for arbeid med klimatilpasning i praksis. Bedrifter både kan og bør gå i dialog med relevante myndigheter selv, eller bidra til å løfte tematikken i samarbeid med andre.

Eksempler på tiltak:
Meld bedriften inn i Skift, løft tematikken gjennom relevante bransje-/næringsforeninger, gå i dialog med lokale myndigheter om klimatilpasningsbehov lokalt, samt planer og tiltak for klimatilpasning i din kommune.